Trondheim og Trøndelag

Vi kan konstatere at LOs sekretariat oppfører seg som markedsliberalistenes nyttige idioter. De er ikke villig til å ta inn over seg at dette såkalte vikardirektivet har til hovedhensikt å undergrave kollektive avtaler og betydning av faglig medlemskap. EU har ti år med en mislykket vekststrategi, Lisboa-strategien, som nå har fått en ny giv med Europe 2020. En del av denne strategien er å svekke de faglige organisasjonene for å bli mer konkurransedyktig. En mektig industrileder, Jurgen Schrempp, uttalte at det ikke blir noe fart på europeiske arbeidsliv før de har samme lønns- og arbeidsvilkår som i Indonesia.

Det ligger i realitetene at det ikke er mulig å likestille faste ansettelser og midlertidige ansetteleser gjennom bemanningsselskaper. Faste jobber og faglig medlemskap gir sikkerhet, noen de midlertidige jobbene ikke gjør. Folk som får seg midlertidige jobber gjennom bemanningsselskaper lever et mindreverdig liv. Forsøk å gå i banken for et nødvendig boliglån. Da blir du avvist hvis du ikke har fast jobb. Slike erfaringer har tydeligvis ikke våre kamerater i sekretariatet.

Gårsdagens sekretariatsmøte var en svart dag i fagbevegelsens historie. Den kan være slutten på de gode årene med en sterk fagbevegelse. Nå har vi mer enn seksten års erfaringer med EØS-avtalen, EU-tilpasning og rasering av faglige rettigheter, noe som har ført til omfattende sosial dumping. Ennå engang har LO akseptert et direktiv som undergraver det faglige og politiske arbeidet. LOs sekretariat skulle ha avvist det siste av flere direktiver som går inn for å erstatte faste jobber med midlertidige jobber i bemanningsselskaper.

I følge Arbeidstilsynet har vi mer enn to tusen bemanningsselskaper i vårt land. De fleste er ikke registrert i Arbeidstilsynet. LO hevder de er useriøse, mens den riktige betegnelsen er at de er kriminelle. De fleste har ingen respekt for norske lover og avtaler, som de bevist bryter hver dag. Det er denne kriminelle virksomheten som er basis for deres profitt. LO må kreve at de blir forbudt, slik at vi kan gå tilbake til den tiden hvor folk hadde faste jobber.

Det betyr at det skal være mulig å ta inn vikarer for en periode, når noen er syke, permisjon eller på annen måte er ute av arbeidslivet for en periode. Bemanningsselskapene er ikke vikarbyråer. De har et annet perspektiv for sin virksomhet. De skal tjene penger på andre folks arbeid på dårligere vilkår enn det som fastsettes i lover og avtaler. LO har tydeligvis fått med seg at bemanningsselskapene i økende grad kaster ut de som har avtaler. Allikevel går LO inn for å akseptere EUs bemanningsdirektiv, også kalt vikardirektivet. De svelger kameler av redsel for å utfordre EØS-avtalen, som binder norsk arbeidsliv til den markedsliberalistiske utviklingen i EU.

Flere markedsliberale direktiver er på gang. Alt tyder på at LOs ledelse vil akseptere også disse. Det viser oss at LO ikke har noen strategi mot denne negative utviklingen. Vilkårene for de fagorganiserte vil fortsatt svekkes, med godkjennelse i LOs sekretariat. Det er grunn til å minne om at LO-kongressen en gang sa nei til norsk deltakelse i EU. I dag omfatter EØS-avtalen, Schengen-avtalen, sytten andre avtaler med EU og EU-tilpasningen for øvrig, mer enn det som ble avvist i folkeavstemningen i 1994.

Det trengs et opprør fra grunnplanet i fagbevegelsen. Når kommer det. Er det noen som er villig til å ta utfordringen?